Fremtidens kontor og kontorbygg

Fremtidige tendenser i kontorbygg

Siden begynnelsen av mars 2020 har mange mennesker arbeidet hjemmefra på grunn av COVID-19-pandemien. Dette har ført til en masse diskusjoner rundt funksjonen av kontoret, og om arbeidsplassen og kontorbygg vil endre seg, i forhold til hvordan vi kjenner de.

Vi har snakket med Helle Nøhr Holmstrøm, Head of WorkPlace hos SHL og Tiago Pereira, partner hos SHL om dette. Sammen diskuterte vi kontorløsninger og kontorbygg, arbeidsplasstendenser og materialstandarder samt renoverings- og nybyggets rolle.

Hvordan tror du at fremtidens kontordesign ser ut?

TP: Det er mange artikler som belyser fremtidens kontor, og hva som potensielt vil skje med især større bedrifter. Jeg tror at fremtidens kontordesign vil være et samarbeidsmiljø hvor folk møtes og deler fasilitetene.

Vi ser tendenser til collaborative spaces eller samarbeidsrom, lærings- og prestasjonsrom og hvor det skapes synergier mellom rommene. Vi skaper forskjellige områder som understøtter forskjellige menneskelige funksjoner. Når vi ser på kontoret, vil de ansatte gjerne være alene, men i en sosial sammenheng, og jeg synes at det er noen av de spennende tingene når man sammenligner kontor med andre typer bygg som for eksempel biblioteker. Hva kan dette bygget, som vi også kan bruke på kontorarbeidsplassen? Vi forsøker å lære fra de forskjellige bygningstypologiene for å se hvordan vi kan støtte disse vanlige og menneskelige helt grunnleggende behovene, som vi har i en arbeidsdag.

HNH: [Kontorets fremtid] er en miks av mange ting. Vi har diskutert dette og det er interessant å observere at folk i større grad møtes på kontoret for å samarbeide. Det vil være flere områder til å understøtte samarbeid og kunnskapsdeling, mens arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon kan du utføre hjemmefra. Det kan også gjøres fra et hub et eller annet fysisk sted borte fra hovedkontoret, men nærmere hjemmet. Så i stedet for å plassere alle fasilitetene på et kontor, kan bedrifter vurdere hvilke fasiliteter som er fornuftige å plassere nærmere hjemmet til de ansatte.

Men jeg tror at diskusjonen også handler om bedriftskulturen. Vi ser ikke fremtidens kontor som enten/eller. Det skal romme begge deler, fordi man kan skape en bedre bedriftskultur når man er sammen med mennesker. For mange bedrifter har det å jobbe hjemmefra vært suksessfullt, fordi de allerede hadde skapt en sterk og samlende bedriftskultur. Da kan folk fortsatt ta kontakt med hverandre.

Hovedkontoret vil stadig spille en rolle. Det skal stadig ses som et sterkt knutepunkt for å skape en felles kultur og støtte de sosiale funksjonene med respekt for hverandre. Vi er også nødt til å forstå at vi som mennesker ikke kun arbeider for oss selv, vi arbeider for et felles formål. Fremtidens kontor kan variere fra bedrift til bedrift, men det er dette hver enkelt bedrift må finne ut av.

Vi vet samtidig at når folk arbeider, har de behov for å løse problemer sammen, og mennesker foretrekker å løse problemer sammen med mennesker, som vi liker og kjenner, og som vi kommer godt overens med. Vi behøver å løse problemer sammen med mennesker som vi stoler på, og vi behøver et fysisk sted for å bygge opp denne tilliten.

TP: Empati og "å klikke" med mennesker skjer vanligvis når man møter noen personlig. Du ser dem i øynene, og det er dette menneskelige sosiale aspektet, som kun personlige interaksjoner gir.

HNH: I de fleste tilfeller skjer innovasjon når mennesker er sammen. Det finnes de som kan gjøre det alene, men generelt oppnår vi de beste løsningene sammen. Det tror jeg at bedriftene også ønsker at skal skje. Jeg synes at Corona-tiden er et meget interessant eksperiment. Hvis vi ikke bruker den kunnskapen til forbedringer, mener jeg at det vil være en skam, fordi vi har momentum akkurat nå. Menneskers velvære må være kjernepunktet for vår tilnærming til prosjekter og vi ser en stor forståelse som kommer fra dette, som virkelig kan gagne folk på lang sikt.

Tror du at ideen om det tradisjonelle kontorlokale har endret seg med den siste tiden?

HNH: Det tradisjonelle kontorlokale har allerede utviklet seg. Der har vært et ønske om å oppnå tillit og fleksibilitet, men det har vært vanskelig på grunn av frykt for å påvirke produktiviteten.

TP: Jeg vil si at coronaviruset har fremskyndet en tendens. Det som muligens har vært på vei til å skje over ti år, har blitt fremskyndet til to år. Man kan også si at det var en veldig positiv akselerasjon på trenden "arbeide hvor som helst". Nå ser vi kanskje de ansatte si til sine arbeidsgivere at de ønsker høyere grad av fleksibilitet, Det kan være at arbeidsgiveren revurderer organisasjonen og stiller spørsmålet ”Hvordan kan vi jobbe annerledes og samtidig være mer fornøyd?”.

Dersom kontorlokaler blir mer et samarbeidshub med potensielt færre medarbeidere daglig, kan du da se hvordan eksisterende kontorlokaler kan gjenbrukes til andre formål?

TP: Da vi flyttet til vårt nåværende kontor i Århus, ble vi kontaktet av en kokk som spurte om de kunne drifte kantinen vår på dagtid, og ha en uavhengig restaurant der på kvelden. Det var en god idé, syntes vi. Det viser at man tenker ut over kontorets behov og tenker mer på behovene i samfunnet. Dersom bedrifter kan se synergien, kan kontorbygg være mer enn bare et sted hvor folk er fra 9.-17. Du kan også dele utgiftene, hvilket er interessant for eiendomsbesittere, idet fasilitetene også blir betalt for på kvelden.

HNH: Respekt er også et viktig element. Hvis du bor i et område hvor det er kontorbygg som stenger kl. 17, har du sannsynligvis ikke en personlig følelse knyttet til bygget. Hvis bygget var en del av ditt lokalområde med åpningstider på kvelden, eller du selv brukte bygningen, utvikler du et følelsesmessig forhold til bygget. Det blir en integrert del av hvordan du ser hvilket område du ønsker å bo i og hvilke fasiliteter du har i nærheten. Det får oss til å føle oss mer trygge og komfortable i nabolaget vårt.

Hvilke nye standarder tror du at kontorlokaler skal romme i fremtiden?

HNH: Vi ser bedre hygiene og større renslighet på arbeidsplassen. Vi er nødt til å erkjenne at når vi ikke sikrer ordentlig rengjøring av arbeidsplassene våre, er det risiko for spredning av bakterier. Så jeg tror at det er noe som vi må se nærmere på. Når du innreder et sykehus må du bruke spesielle typer materialer på grunn av krav og spesifikasjoner. Så dette er noe vi kanskje også begynner å se på kontorer, men dog ikke til det samme strenge nivået. Det kan være en ny måte å vurdere materialer som er enkle å rengjøre, og materialer som er mer resistente overfor bakterier.

TP: Det er mye fokus på naturlige materialer. Jeg tror at det er en helt ny tilnærming til det naturlige materialet. Spørsmål om materialsammensetning og deres opprinnelse blir viktige. Jeg tror at det i fremtiden vil være mere fokus på innholdet i materialene.

Vi mennesker deler skrivebord, folk deler rom og kontorer, så alle materialer som er lette å rengjøre og har mer naturlig innhold, vil påvirke materialvalget.

HNH: Jeg tror generelt at vi vil se på vårt eget kontor. Vi har mange papirer på skrivebordene våre og mange ledninger under skrivebordet, så det er vanskelig for renholderne å utføre en ordentlig jobb. Dette er noen ting som vi ser på.

Hva mener du at renoveringens rolle er?

TP: Fra et økonomisk og bærekraftig perspektiv bør vi vurdere en mer adaptiv tilgang til gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygninger samt færre nye bygninger. Det er nesten en no-brainer. Pandemien viste oss også at når det er en vilje, kan vi også forbedre andre tall, herunder utnyttelse av naturressurser.

HNH: Vi elsker å konstruere nye bygninger ettersom vi lærer og forbedrer hver gang, men vi elsker også når det allerede er et eksisterende rom som du kan konvertere og forbedre. Begge oppgavene er utfordringer. For eksempel kan noen kunder ha et lavt budsjett, og det krever at vi finner nye, kreative ideer og tenker enda skarpere.

En spesiell takk til Helle Nøhr Holmstrøm og Tiago Pereira for at de tok seg tid til å snakke med oss.