Bryte den onde sirkelen av Lombard-effekten

Ved å øke stemmestyrken for å bli hørt, bidrar vi utilsiktet til et allerede høyt støynivå. Andre følger raskt etter ved å snakke høyere, noe som resulterer i en ond sirkel.

Omvendt refererer Cocktailparty-effekten til lytternes selektive oppmerksomhet når det gjelder å forstå tale i sammenhenger der Lombard-effekten finner sted.

Lombard-effekten kan være uunngåelig i visse situasjoner der høy musikk er hovedattraksjonen, for eksempel på nattklubber og festivaler. Men når det kommer til et punkt der lærere må øke sin vokale innsats betydelig i klasserommet - eller gjester og ansatte på en restaurant ikke kan høre hva de andre sier - er stemmehelse, hørselshelse, fysisk helse, velvære og forretningssuksess i fare.

De helserelaterte konsekvensene blir mangedoblet for de som opplever Lombard-effekten hver eneste dag. Når stemmelidelser og støyindusert hørselstap blir en risiko, blir behovet for å innføre en akustisk strategi presserende.

Farene ved Lombard-effekten

Lombard-effekten er ofte skadelig for beboere, brukere og besøkendes velvære og komfort, uavhengig av romtype eller bygningstypologi.

Her er noen av de skadelige konsekvensene den beryktede stemmerefleksen har på ulike steder, blant annet restauranter, kafeer, barer, klasserom, idrettsanlegg og resepsjonsområder.

På restauranter, kafeer og barer

Her er noen av de viktigste konsekvensene av Lombard-effekten på restauranter, kafeer og barer:

• Kompromittert personalhelse: Både hørsel og stemmehelse er truet for ansatte som jobber i støyende miljøer. I en studie hadde servitører og bartendere på seg flere måleverktøy gjennom hele skiftet. Resultatene viste at 40 prosent av deltakerne genererte stemmeintensiteter som oversteg deres komfortable stemmedynamiske område - en skala som identifiseres ved å måle både deres lavintensive og høyintensive stemmeproduksjon. Støymengdene oversteg USAs anbefalte eksponeringsgrense på 85 dB(A), eller gjennomsnittlig lydnivå for en bensindrevet gressklipper^[1]
• Ekskludering: Høye støynivåer kan ekskludere personer med moderat til alvorlig hørselstap, for eksempel eldre restaurantgjester . En studie viste at deltakerne lå på ca. 50 prosent korrekt ordforståelse ved det laveste støynivået. Ved 70 dB(A) - eller det gjennomsnittlige støynivået til en oppvaskmaskin - lå de med normal, mild og moderat til alvorlig hørselstap nesten på 0 prosent forståelse^[2][6] 
• Redusert antall besøkende: Viljen til å tilbringe tid og penger på en restaurant har vist seg å avta når bakgrunnsstøyen øker. En studie anslår at startpunktet for den økonomiske risikoen ligger ved et støynivå på 52 dB(A), litt under det gjennomsnittlige støynivået til et klimaanlegg.^[2][8][9] Og i Zagats National Dining Trends-undersøkelse fra 2018 ble støy rapportert som det mest plagsomme problemet på restauranter - mer plagsomt enn dårlig service, store folkemengder, høye priser og vanskelig parkering. 

Ved idrettsanlegg

Forskning viser at det gjennomsnittlige støynivået i gymsaler er over 80 dB(A), med toppnivåer på over 100 dB(A) - det gjennomsnittlige støynivået til et T-banetog som nærmer seg.^[2][10]

Disse høye tallene er ikke overraskende. Idrettsanlegg er designet for å tåle støt fra for eksempel ballspill, noe som betyr at de ofte krever harde overflater av hensyn til holdbarhet og renhold. Slike materialer spretter imidlertid lydbølger rundt i stedet for å absorbere dem, noe som forårsaker etterklang - eller ekko. Når musikk, instruktører og barn kommer inn i bildet, kan de resulterende nivåene nå toppnivåer.

I idrettsanlegg kan Lombard-effekten gå på bekostning av følgende:

• Personalets helse: Både hørsels- og stemmehelse er i faresonen for kroppsøvingslærere og gymnastikklærere. Forskning har vist at instruktører som underviser to eller flere høyintensive økter per dag, kan være utsatt for støyinduserte hørselsskade^[11]
• Sikkerhet: Barn som ikke hører instruktørens instruksjoner under aktiviteter med mye energi, kan potensielt bli skadet.
• Forretningstap: På idrettsanlegg for medlemmer kan medlemmene velge å gå andre steder når støynivået blir for ubehagelig.

I klasserom

Uansett om det gjelder barnehager, skoler eller universiteter, er klasserommet et av de beste eksemplene på Lombard-effekten i praksis. En økning av stemmestyrken er en teknikk som de fleste lærere benytter seg av for å sikre at instruksene blir overført til hver enkelt elev midt i samtalene.

Her er noen av konsekvensene av Lombard-effekten i klasserommet:

• Kompromittert instruktørhelse: Både hørsels- og stemmehelse er i fare for lærere som ofte er avhengige av Lombard-effekten. I en studie med 226 lærere rapporterte 35,4 prosent om en akutt stemmelidelse og 25,7 prosent om en kronisk stemmelidelse.^[13] I en annen studie ble det registrertstøynivåer på nær 87  dB(A)^[14] i klasserom - høyere enn det gjennomsnittlige støynivået til en løvblåser - noe som indikerer at lærere som utsettes for slike støynivåer kan utvikle yrkesrelatert hørselstap i løpet av karrieren.^[2]
• Reduserte elevprestasjoner: Høye støynivåer kan forstyrre alle i rommet, enten de prøver å snakke eller ikke. Elevenes konsentrasjon og hukommelse kan påvirkes, og støynivåer i klasserommet har gjentatte ganger blitt assosiert med testresultater og generelle akademiske prestasjoner.^[15]

I resepsjonsområder

Potensialet for Lombard-effekten øker når personer oppholder seg på samme sted - og resepsjonsområdet er intet unntak.

Enten det er på arbeidsplasser, i helsevesenet, på hoteller, treningssentre eller spa, har dette velkomstområdet en tendens til å ha stor trafikk på bestemte tidspunkter i løpet av dagen eller uken, for eksempel når grupper sjekker inn på et hotell eller en konferanse, eller i rushtiden på treningssentre.

Her er noen av de viktigste konsekvensene av Lombard-effekten i resepsjonsområder:

• Kompromittert personvern: Kritisk eller personlig informasjon deles ofte i resepsjonen, alt fra betalingsinformasjon til helsetilstand. Når besøkende føler seg tvunget til å heve stemmen for å formidle konfidensiell informasjon, krenkes personvernet.
• Redusert ytelse hos personalet: Høye støynivåer kan påvirke konsentrasjonen til resepsjonspersonalet og føre til tretthet. I en studie med fokus på akuttmottak varierte støynivåene fra 65 til 67 dB(A) -litt under det gjennomsnittlige støynivået for en oppvaskmaskin - og over de anbefalte kofortnivåene fra Association of Technical Standards i Brasil, der studien ble gjennmført^[2] 
• Forretningstap: Når innemiljøet i et lokale er ukomfortabelt, kan folk rett og slett velge å slutte å gå dit.^[8] Bedrifter betaler til slutt prisen for dårlig akustikk.

Det er ikke bare de besøkende som bidrar til de høye støynivåene. I mange bygninger er resepsjonsområdene plassert ved inngangen og i tilknytning til utsiden. Støyforurensende kilder som trafikkstøy kan lekke innover og bidra til de høye støynivåene, noe som ytterligere forsterker Lombard-effekten.

Kilder:

1. ^{Bautista, Ashley. "Relationships Between Ambient Noise Levels and Vocal Effort when Working as a Restaurant Bartender." Ursidae: The Undergraduate Research Journal at the University of Northern Colorado 7, no. 2 (2019): 3.}
2. ^{Bottalico, Pasquale, Ivano Ipsaro Passione, Simone Graetzer, and EricJ. 2017. “Evaluation of the Starting Point of the Lombard Effect.” Acta Acustica United with Acustica 103 (1): 169–72. https://doi.org/10.3813/aaa.919043.}
3. ^{Bottalico, Pasquale. 2018. “Lombard Effect, Ambient Noise, and Willingness to Spend Time and Money in a Restaurant.” The Journal of the Acoustical Society of America 144 (3): EL209–14. https://doi.org/10.1121/1.5055018.}
4. ^{Bottalico, Pasquale, Rachael N. Piper, and Brianna Legner. “Lombard Effect, Intelligibility, Ambient Noise, and Willingness to Spend Time and Money in a Restaurant amongst Older Adults.” Scientific Reports 12 (1). https://doi.org/10.1038/s41598-022-10414-6.}
5. ^{2022. “What Noises Cause Hearing Loss? .” Centers for Disease Control and Prevention. November 8, 2022. https://www.cdc.gov/nceh/hearing_loss/what_noises_cause_hearing_loss.html.}
6. ^{Dodd, George, and James Whitlock. "Auditory and behavioural mechanism influencing speech intelligibility in primary school children." In Proceedings of the 18th International Congress on Acoustics, pp. 3581-3582. The Acoustical Society of Japan, 2004.}
7. ^{Filus, Walderes, Adriana Bender Moreira de Lacerda, and Evelyn Albizu. "Ambient noise in emergency rooms and its health hazards." International archives of otorhinolaryngology 19 (2015): 205-209.}
8. ^{Garcia Martins, Regina Helena, Elaine Lara Mendes Tavares, Arlindo C. Lima Neto, and Marisa P. Fioravanti. “Occupational Hearing Loss in Teachers: A Probable Diagnosis.” Brazilian Journal of Otorhinolaryngology 73 (2): 239–44.}
9. ^{Greier, K., C. Drenowatz, G. Ruedl, and H. Riechelmann. "Noise exposure of physical education teachers—empirical study using measurement of sound pressure level (SPL)." Health Sci. Educ 2 (2018): 1-6.}
10. ^{Herklots, Tiffany. 2018. “Zagat Releases 2018 Dining Trends Survey.” Zagat Blog. https://zagat.googleblog.com/2018/01/zagat-releases-2018-dining-trends-survey.html.}
11. ^{Sinha, Sumi, Elliott D. Kozin, Matthew R. Naunheim, Samuel R. Barber, Kevin Wong, Leanna W. Katz, Tiffany M. N. Otero, Ishmael J. M. Stefanov-Wagner, and Aaron K. Remenschneider. “Cycling Exercise Classes May Be Bad for Your (Hearing) Health.” The Laryngoscope 127 (8): 1873–77. https://doi.org/10.1002/lary.26331.}
12. ^{Trujillo, James, Asli Özyürek, Judith Holler, and Linda Drijvers. 2021. “Speakers Exhibit a Multimodal Lombard Effect in Noise.” Scientific Reports 11 (1). https://doi.org/10.1038/s41598-021-95791-0.}
13. ^{Rossi-Barbosa, Luiza Augusta Rosa, Mirna Rossi Barbosa, Renata Martins Morais, Kamilla Ferreira de Sousa, Marise Fagundes Silveira, Ana Cristina Côrtes Gama, and Antônio Prates Caldeira. "Self-reported acute and chronic voice disorders in teachers." Journal of Voice 30, no. 6 (2016): 755-e25.https://doi.org/10.1016/j.jvoice.2015.08.003}
14. ^{Shield, Bridget, and Julie Dockrell. "The Effects of classroom and environmental noise on children’s academic performance." In 9th International Congress on Noise as a Public Health Problem (ICBEN), Foxwoods, CT. 2008.}
15. ^{Whitlock, James, and George Dodd. 2006. “Classroom Acoustics - Controlling the Cafe Effect... Is the Lombard Effect the Key?” https://www.acoustics.asn.au/conference_proceedings/AASNZ2006/papers/p23.pdf.}
16. ^{Zollinger, Sue Anne, and Henrik Brumm. 2011. “The Evolution of the Lombard Effect: 100 Years of Psychoacoustic Research.” Behaviour 148 (11-13): 1173–98. https://doi.org/10.1163/000579511x605759.}