;
1/3
Inneklima og velvære
Industritrender
Interiørdesign

Den økende interessen for evidensbasert kontordesign

25. august 2023

Den evidensbaserte tilnærmingen til kontordesign søker å maksimere de ansattes trivsel og produktivitet ved å utnytte vitenskapelige områder som nevrovitenskap.

Evidensbasert kontordesign på arbeidsplassen

Med de mange endringene som har skjedd på arbeidsplassen de siste årene, er arbeidsplassens fremtid fortsatt et mysterium. Det fremsettes stadig nye hypoteser om fremtiden: firedagers arbeidsuke, kontorbygninger som erstattes med hjemmekontor, robotteknologi og mye mer. 

Bortsett fra teknologi, hvilken rolle vil vitenskapelig forskning spille i forhold til fremtidens arbeidsplasser? Etter den stadig økende interessen for evidensbasert design å dømme, en stor rolle. 

Arkitekter og interiørarkitekter som har en evidensbasert tilnærming, utnytter empirisk kunnskap og erfaring til å ta velbegrunnede beslutninger, enten det gjelder romlige, funksjonelle eller estetiske komponenter i et rom.

Hva er evidensbasert design?

Med inspirasjon fra evidensbasert medisin, legger "evidensbasert design" (eller EBD) vekt på bruken av konkrete kvantitative eller kvalitative bevis i motsetning til spekulasjoner og estetiske motiver i utformingen av rommet. I tillegg til arkitektur og interiørdesign, brukes begrepet også ofte om digitale produkter og undervisningsmateriell. 

Webinar Acoustics & Design
On-Demand Webinar: The Art of Human-Centric Design

Hva er det som mangler i puslespillet når det gjelder utforming av arbeidsplassen?

Se nå
Video

Evidensbasert design

En prosess for samvittighetsfull, eksplisitt og veloverveid bruk av den beste kunnskapen fra forskning og praksis for å ta kritiske beslutninger, sammen med en informert kunde, om utformingen av hvert enkelt og unike prosjekt.

Forsknings- og interesseorganisasjonen Center for Health Design har satt opp følgende åtte trinn som en del av den evidensbaserte prosessen:[2]

  1. Definer evidensbaserte mål og målsettinger
  2. Finne kilder til relevant dokumentasjon
  3. Kritisk tolke relevant dokumentasjon
  4. Utvikle og innovere evidensbaserte designkonsepter
  5. Utvikle en hypotese
  6. Samle inn grunnleggende prestasjonsmålinger
  7. Overvåke implementeringen av design og konstruksjon
  8. Måle ytelsesresultater etter innflytting

Det er ingen overraskelse at evidensbasert design lenge har vært normen i helsevesenet der funksjon tradisjonelt sett alltid har vært viktigere enn estetikk. Interiørelementene velges ofte strategisk ut fra hvordan de ikke bare kan opprettholde høye hygienestandarder og enkel rengjøring, men også påvirke kritiske fysiologiske og psykologiske responser som pasientens helbredelse og angst. For eksempel har naturlig lys i helsebygg vist seg å ha sammenheng med kortere opphold på sykehus, raskere rekonvalesens etter operasjoner, mer effektiv smertelindring og økt arbeidsmoral og motivasjon.[3][4]

Andre sektorer, som arbeidslivet og utdanningssektoren, har så vidt begynt å ta igjen forspranget når det gjelder utforming av rom som er forankret i empirisk forskning.

Evidensbasert design ligner på "forskningsinformert design" i den forstand at de begge baserer seg på en viss mengde evidens, men de to begrepene er ikke synonyme. Ifølge Jaynelle F. Stichler, medredaktør for Health Environments Research & Design Journal, baserer evidensbasert design seg vanligvis på flere former for evidens som beslutningsgrunnlag, mens forskningsinformert design begrenser seg til publiserte forskningsstudier[5]

Eksempler på evidensbasert kontordesign 

EBD har gjort det til moderne kontordesign i takt med at stadig flere bedrifter streber etter å maksimere de ansattes produktivitet. Her følger noen eksempler på evidensbasert design innen kontorinnredning som er støttet av omfattende forskningsresultater.

Biofili

Biophilia er er en av de mest populære og hyppigst brukte læringsformene innen evidensbasert kontordesign. Selv om premisset om menneskets medfødte behov for kontakt med naturen ble popularisert av Edward O. Wilsons bok med samme navn, er de fleste av de biofile prinsippene som foreslås - for eksempel biomimicry, tilstedeværelse av tre og tilstedeværelse av vann - støttet av separate forskningsinitiativer.

Laget av duftende alpine engblomster, gress og blader, bringer Rockfon Senses biofile teksturer til design samtidig som det reduserer støynivået.  

Rockfon Senses Office Environment #1

Fargeteori

Strategisk bruk av farger for å påvirke psykologiske funksjoner, inkludert erfaringer inspirert av fargepsykologi, er kanskje et av de mest kjente eksemplene på evidensbasert design. Det har blitt så innebygd i fargeteoristudier at mange interiørarkitekter kanskje ikke er klar over at de praktiserer evidensbasert design når de støtter seg på slike funn. Mange fargeassosiasjonerhar imidlertid en tendens til å være basert på anekdotisk eller kulturspesifikk evidens, noe som kan gjøre avgjørelsene tvilsomme når det gjelder evidensbaserte påstander.

Akustikk

Lyd- og støyforurensning støyforurensning kan skade produktiviteten på arbeidsplassen og forskere kommer stadig med nye bevis. En studie fra 2014​​ basert på svar fra 237 respondenter viste at tydelige samtaler er den viktigste kilden til støyplager i åpne kontorlandskap.[6] Designere reduserer ofte forstyrrelsene og støyplagene med romlige teknikker som soneinndeling og akustiske løsninger som for eksempel akustiske himlingsplater av steinull og akustiske veggabsorbenter.

Meditative rom 

Mange oppstartsbedrifter integrerer meditasjonsrom som de ansatte fritt kan bruke, selv om sammenhengen mellom meditasjon og produktivitet, kreativitet og stressnivå fremdeles er i forskningens spede begynnelse. I en nylig gjennomgang ble 51 signifikante resultater av mindfulness-trening kategorisert på individ-, jobb-/arbeids-, gruppe-/team- og organisasjonsnivå.[7]

Belysning

Belysning spiller en rolle i døgnrytmen – dvs. menneskets søvn- og våkenhetsmønster – så valg av belysning kan bidra til å påvirke våkenhet, velvære og produktivitet. En studie som bruker verktøy som urin-aMT6-s konsentrasjonsmål (den primære metabolitten av melatonin), humørvurderingsbeholdning og spørreskjemaer, viste at variabelt lys utøver en potensiell fordel i innendørs kontorlokaler med hensyn til subjektiv stemning.[8]

Ergonomiske møbler

Feltet ergonomisk design er en anvendt vitenskap, og møbler som er korrekt betegnet som "ergonomiske" tar hensyn til menneskelige behov som nøytrale stillinger, komfortable høyder og redusert skjermrefleks for både fysiologisk og kognitiv komfort.

article illustration, office campaign, office magazine spread, DK
Hvorfor er naturlig lys så viktig?

Lys er en viktig del av livet vårt. Og det avgjør hvordan vi opplever et rom.

Kontoret ditt i et nytt lys
PDF
1.8 MB

Wayfinding

En studie hevder at hippocampus-involveringen av stedsceller og rutenettceller har gitt en fascinerende innsikt i måten vi forstår geometriske grenser, romlig hukommelse og retningsbevegelser på.[9][10]

Begrensningene ved evidensbasert design

Mulighetene for evidensbasert design er praktisk talt uendelige og kan brukes på et bredt spekter av arkitektoniske- og designparametere, alt fra romlige konfigurasjoner, til sirkulasjon, belysning, gulv, teksturer og mer. Faktisk er de fleste kontordesigntrender  assosiert med en eller annen form for empirisk bevis, enten direkte eller indirekte og bevisst eller ubevisst.

Men evidensbasert design er fortsatt et nytt felt når det gjelder planlegging av kontorlokaler og arbeidsplassutforming, og det blir ofte brukt som et moteord. Ifølge en artikkel "mangler den ikke bare strenghet og kvalitetskontroll i vurderingene av ulike studier, den mangler også en presis definisjon av designvariabler".[11] Det kan hevdes at få designvariabler har blitt etablert i løpet av de femten årene som har gått siden artikkelen først ble publisert.

Dessuten har mange av de kvalitative og kvantitative funnene som arbeidsplassdesignere ofte går ut ifra, ikke nødvendigvis blitt utført spesifikt for kontormiljøer. Andre begrensninger inkluderer en overvekt på eksperimentell forskning, et fokus som utelukker kunnskap generert utenfor feltet, og mangel på interesse for empiriske kvalitative studier.[12]

Fremtiden for bevisbasert kontordesign

Den nevropsykologiske forskeren Sophie Schuller leder Cushman & Wakefields Living Lab EMEA, der hun utforsker hvordan evidensbaserte funn - spesielt de som er psykonevrofysiologiske - kan spille en rolle i arbeidsplassutformingen. Et av hennes viktigste interesseområder er hvordan vi tar hensyn til alle prosessene som mennesker gjennomgår i løpet av en arbeidsdag.

I et webinar som tar for seg menneskesentrisk design, understreker Schuller behovet for nevrovitenskapelige betraktninger støttet med kvantitative mål innen arbeidsplassdesign. 

For Schuller er menneskets behov for kognitiv avkobling et oversett element i arbeidsplassutformingen. "En så stor del av moderne arbeid, spesielt på kontorer, handler om å bruke hjernen kognitivt og intensivt at den biologiske maskinvaren ikke takler det. Perioder med aktiv avslapning, der du kan legge deg ned, lene deg tilbake eller se ting fra et annet perspektiv, kan gi deg kognitive pusterom som vi ikke har plass til i kontormiljøer", sier hun.

Et annet element som ikke alltid tas med i beregningen, er bevegelse. "Mye av den emosjonelle bearbeidingen vår (og ikke minst den fysiologiske bearbeidingen og helsen vår) kommer fra opplevelsen av å bevege seg og være aktiv", legger Schuller til.

Webinar: The Art of Human-Centric Design - Panelist Sophie Schuller
Sophie Schuller

Sophie Schuller er nevropsykologisk forsker med 18 års erfaring innen global eiendoms- og arbeidsplassdesign. For tiden leder hun C&Ws forskningsprosjekt "Living Lab" og tar doktorgrad i psykonevrofysiologi og arbeidsplassdesign ved det tekniske universitetet i Eindhoven. Sophie har en MBA fra London Business School og en mastergrad i nevrovitenskap fra King's College London.

Møt Sophie
LinkedIn

For Schuller er den manglende brikken i puslespillet om utforming av arbeidsplasser "en mye dypere forståelse av hvordan arkitekturen virker gjennom sansemodalitetene våre og påvirker nevrofysiologien vår, noe som påvirker psykologi, kognisjon og romopplevelse." 

Bransjefolk som Sophie Schuller, som jobber aktivt med å koble sammen de ofte adskilte feltene arbeidsplassdesign og nevrovitenskap, er nøkkelen til å forme fremtidens arbeidsplass. Det gjenstår å se hvordan det vil se ut (og føles).

Når vi ser fremover, kan et blikk mot fortiden gi oss fascinerende innsikt. Arkitekter har tross alt tatt designbeslutninger basert på vitenskap siden tidenes morgen - selv om de er basert på anekdotisk eller antatt informasjon. Les mer om nevrovitenskapens historie innen arkitektur og design i "Neuroarchitecture: When the Mind Meets the Built Form".

Kilder:

  1. Stichler, Jaynelle F., and D. Kirk Hamilton. “Evidence-Based Design: What Is It?” HERD: Health Environments Research & Design Journal 1 (2): 3–4. https://doi.org/10.1177/193758670800100201.
  2. “About EBD | the Center for Health Design.” n.d. healthdesign.org. https://www.healthdesign.org/certification-outreach/edac/about-ebd.
  3. "Impact Of Light on Outcomes in Healthcare Settings". 2022. The Center for Health Design. https://www.healthdesign.org/chd/research/impact-light-outcomes-healthcare-settings.
  4. Park, Man Young, Choul-Gyun Chai, Hae-Kyung Lee, Hani Moon, and Jai Sung Noh. “The Effects of Natural Daylight on Length of Hospital Stay.” Environmental Health Insights. SAGE Publications, December 3, 2018. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6287302/.
  5. Stichler, Jaynelle F. 2016. “Research, Research-Informed Design, Evidence-Based Design.” HERD: Health Environments Research & Design Journal 10 (1): 7–12. https://doi.org/10.1177/1937586716665031.
  6. Pierrette, M., E. Parizet, P. Chevret, and J. Chatillon. “Noise Effect on Comfort in Open-Space Offices: Development of an Assessment Questionnaire.” Ergonomics 58 (1): 96–106. https://doi.org/10.1080/00140139.2014.961972.
  7. Hoffmann, Georg, Veronika Gufler, Andrea Griesmacher, Christian Bartenbach, Markus Canazei, Siegmund Staggl, and Wolfgang Schobersberger. 2008. “Effects of Variable Lighting Intensities and Colour Temperatures on Sulphatoxymelatonin and Subjective Mood in an Experimental Office Workplace.” Applied Ergonomics 39 (6): 719–28. https://doi.org/10.1016/j.apergo.2007.11.005.
  8. Johnson, Karen R., Sunyoung Park, and Sanghamitra Chaudhuri. 2020. “Mindfulness Training in the Workplace: Exploring Its Scope and Outcomes.” European Journal of Training and Development 44 (4/5): 341–54. https://doi.org/10.1108/ejtd-09-2019-0156.
  9. Werner, Steffen, and Laura E. Schindler. “The Role of Spatial Reference Frames in Architecture.” Environment and Behavior 36 (4): 461–82. https://doi.org/10.1177/0013916503254829.
  10. McIntosh, Andrea Rose, and Nafisa M. Jadavji. 2017. “Application of Neuroscience Principles for Evidence-Based Design in Architectural Education,” September. https://doi.org/10.22186/jyi.33.4.71-76.
  11. SAILER, Kerstin, BUDGEN, Andrew, LONSDALE, Nathan, TURNER, Alasdair and PENN, Alan (2009). Evidence-Based Design: Theoretical and Practical Reflections of an Emerging Approach in Office Architecture. In: Undisciplined! Design Research Society Conference 2008, Sheffield Hallam University, Sheffield, UK, 16-19 July 2008.
  12. Rashid, Mahbub. 2013. “The Question of Knowledge in Evidence-Based Design for Healthcare Facilities: Limitations and Suggestions.” HERD: Health Environments Research & Design Journal 6 (4): 101–26. https://doi.org/10.1177/193758671300600407.  
1/7

We provide customers with a complete acoustic ceiling system offering, combining sound absorbing ceiling tiles and wall panels with suspension grid systems and accessories.

Select your country