Lydabsorpsjon måles ved bruk av lydabsorpsjonskoeffisienten alfa (α), som har en verdi på mellom 0 og 1,00 Null representerer ingen absorbering (total refleksjon) og 1,00 betyr total absorbering av den innfallende lyden. Denne koeffisienten brukes til å fastsette de ofte brukte lydabsorpsjonsindikatorene forklart nedenfor:
Vektet lydabsorpsjonskoeffisient (αw)
Alpha W eller αw blir beregnet i henhold til ISO 11654 ved hjelp av verdiene for den praktiske lydabsorpsjonskoeffisienten αp ved standardfrekvenser og sammenlignet med en referansekurve. Alle leverandører av systemhimlinger i Europa oppgir αw for sine produkter.
Steinullen som brukes i Rockfon-produkter gir den høyeste ytelsen sammenlignet med mange andre materialer.
Ekvivalent lydabsorpsjonsområde (Aeq)
De lydabsorberende egenskapene til flåter og bafler blir kvantifisert ved bruk av ekvivalent lydabsorpsjonsareal Aeq uttrykt som m² per objekt. Verdien Aeq måles i overensstemmelse med ISO 354. Dette er arealet til en fiktiv absorberende overflate på αw = 1,00 som absorberer samme mengde lyd som den testede baffelen eller flåten. Det finnes ikke noe standardisert "vektet" ekvivalent lydabsorpsjonsareal, så den beste løsningen for å sammenligne en plan himling med en himling med flåter eller bafler, er å sammenligne etterklangtiden for hvert rom og for hver situasjon.
Rockfon-flåter og bafler gir høy lydabsorpsjon der hvor tradisjonelle nedhengte himlinger ikke er egnet.
Absorpsjonsklasser
Den internasjonale standarden ISO 11654 deler absorpsjonsegenskapene inn i fem klasser, fra A til E. αp-verdiene blir sammenlignet med en serie av faste referansekurver. Spennet mellom referansekurvene er bredt, så absorpsjonsklassene gir bare et grovt bilde av evnen til å absorbere lyd.
Mange Rockfon-himlinger gir lydabsorbsjon i klasse A.
NRC-verdi
NRC (Noise Reduction Coefficient) blir beregnet i henhold til ASTM, og gir et tall på lydabsorpsjonen (høyere verdi er bedre). Det er det matematiske gjennomsnittet av de målte lydabsorpsjonskoeffisientene αs ved frekvensene 250, 500, 1000 og 200 Hz. Denne metoden gir jevn vekting over hele frekvensområdet, noe som betyr at den ikke er like nøyaktig som αw.